"Vero" Tristan 315

Lang, lang pause...

2009-07-25T19:39:00.002+02:00

Et drøyt år siden forrige innlegg...det er lang tid. Har nå under vurdering om bloggen skal opprettholdes, eller slettes. Det er jo morsomt å blogge, men man skal ha tid til det, eller rettere sagt - kunne ta seg tid til det. Tror valget ender på at bloggen skal få leve en stund til...

Da er vi klar for pinsekonvoi

2007-05-24T02:41:00.000+02:00

Pinsekonvoien nærmer seg med stormskritt, selv om været tilsier at vi har hatt "pinse-ria" over oss i flere dager. Vi er ferdig innvendig, men polering av overbygget må nok vente på bedre vær. Med fulle tanker og fullt kjøleskap er vi mer enn klar til å legge ut på årets første fellestur.

Tidlig vårpuss

2007-05-15T03:11:00.000+02:00

Takket være en grundig rubbing, polering og voksing i fjor, var det en lek å få rent skroget. Stort sett all skitt forsvant allerede under vaskingen. Et par gjenstridige flekker ble rubbet med Autosol, ellers var det polering med Selaclean og voksing med Seajet. Resultatet ble meget bra.

Vi har god erfaring med bunnstoffet til Seajet og valgte dette også i år. Siden det var lav temperatur og nesten neglesprett så hadde vi en stor kasserolle med varmvann som underlag for malingsbrettet. Det hjalp godt slik at vi kunne legge kun et tynt strøk over det gamle bunnstoffet. Det gikk lett å gjøre rent drevet. Belgene så fine ut, ble byttet i fjor så vi kan vente til neste år med utskifting. Propellene ble tatt hjem for sliping, grunning og lakkering før de og drevet ble sprayet med Seajet 041. Nye sink-anoder, ny olje på drevet, og vi var igjen klare for det våte element. Det ble ei hektisk, men trivelig båtpussehelg. Nå gjenstår bare overbygget og en liten vask inne.

Bom fast kryssholt

2007-05-06T00:16:00.000+02:00

Med assistanse fra bryggenabo Basse fikk vi endelig av den midterste kryssholten på styrbord side. Den ene festebolten har ikke vært mulig å skru ut, den har bare gått rundt med skralla. Men bolten måtte fjernes for å unngå lekkasje. Vi var forberedt på å kappe kryssholten med kuttskive, men etter mye lirking i dag fikk vi såpass glippe at vi fikk et baufilblad mellom dollbordet og kryssholten. Beskyttet gelcoaten med en tynn sparkelspade og godt med gaffa-tape.. Etter mye filing på skift (takk, Basse!) viste det seg at det ikke var gjengene som var ødelagt, men en fastsveiset mutter på innsiden av kryssholten som hadde løsnet og fulgte med bolten når vi hadde skrudd. Underlig patent. Men nå er den fjernet, og vi kan få satt i nytt og få tettet skikkelig. Bra!

Lader montert (og bloggen er ajour!)

2007-04-25T12:24:00.000+02:00

Ikke mere kryping ned i luka, av og på med lokket til batterikassen og annet styr for å koble på landstrøm. Nå i helga ble den eminente C-tek laderen endelig fastmontert, og kablene festet permanent til batteriene. Heretter blir det kun å koble landstrømmen rett i kontakten på dekk. Ved å gløtte litt på dekksluka kan vi inspisere laderen og se hvordan den lader. Dette blir lettvint og greit! http://www.ctek.com/se/MXS25000/egenskaper.asp

Må ta med et lite HURRA for at bloggen nå er ajour, og at vi heretter kan blogge om det som skjer fremover :-)

Vinter..

2007-04-24T11:15:00.000+02:00

Siste tur utpå ble i slutten av oktober. Kaldt, men klarvær. Prøvde fiskelykken uten hell. Koselig selskap av Inger og Petter. Varmekjeledress og tykt superundertøy gjorde at vi kunne ta kaffen ute på dekk. Nydelige farger på ettermiddagshimmelen.

Og så er det definitivt vinter..

06-sesongen

2007-04-24T01:17:00.000+02:00

Første helga i mai ble det et fantastisk vær og høy solfaktor. Sommervarme og en flott tur til Nordarnøy med "Karin IV" og "Aguilas". Det skulle gå en hel måned til neste gang vi fikk samme været igjen.. En koselig konvoi med TBF ble avviklet i pinsen. Ellers ble de fleste helgene frem mot ferien brukt ombord. Selve ferien startet med tur til Tranøy med "Lagunen" og "Karin IV" for å møte "Falcon". På returen gikk vi til Helnessund. Og der ble vi liggende, i ei hel uke, i skikkelig skitvær. Her var det både åpent klubbhus med dusj og vaskemaskin, og det var kort vei til butikken etter god mat og lesestoff, så vi led ingen nød. Ble rimelig lokalkjent etterhvert for skipshunden må ha sine lufteturer, uansett vær. Tror høst-stormene kom ekstremt tidlig i 06. Men så kom endelig solen frem fra skyene når juli gikk mot slutten, og det ble noen herlige sommerdager med netter på svai, frokost på dekk, bading og alt som hører sommeren til. Møtte mange trivelige båtfolk i løpet av sesongen, bl.a. "Penni" fra Børsa. Sesongen ble vel avsluttet etter at vi hadde vært på trebåtfestival på Rognen siste helga i august. Hadde overnattinger i båten utover høsten, men uten å slippe fortøyningen. Totalt 40 overnattinger denne sesongen. Motor, varmer, det elektriske, alt har puslet og gått etter boka. Vanskelig å slippe taket, men når snøen laver ned og fortøyningstauene er beinfrosne må man desverre innse at nå er sesongen over. Denne fant vi i Helnessund på en av våre mange spaserturer i regn og vind. Den feriedagen i juli hvor det var godt vær...

Redusert kjøling!

2007-04-20T13:24:00.000+02:00

Etter noen vintermåneder med stillstand, bar det ut på tur igjen tidlig på våren 06. Temperaturen på motoren steg fra sine normale 82 grader til nærmere 90 så snart vi fikk litt turtall. Det var nesten ikke groe på drevet og kjølevannsinntaket var rent. Tusla tilbake til havna i 9 knop, og fikk snarest mulig båten på land

for sjekk og vårpuss. Årsaken til den

reduserte kjølingen overrasket oss.

Det viste seg å være blåskjell i inntaksslangen. Disse hadde vokst seg nesten like store som slangens diameter. Ikke rart at temperaturen hadde steget!

Sommeren 05

2007-04-11T16:50:00.000+02:00

Ikke så mange godværsdager denne sommeren, og vi brukte vel de fleste av dem til å flytte inn i Tristan. Utrolig hvor mye nødvendig (og unødvendig) utstyr vi bar ombord. Vi brukte også en del tid på å vaske og impregnere kalesjen, samt skrubbe fenderne som viste seg å være hvite, ikke grå. I tillegg ble snapdaviterne montert. Men da var vi klar for ferie om enn med en noe lavere vannlinje...
Mange faste, og mange nye plasser ble besøkt i løpet av ferien. Perler som Nordarnøy er også en hyppig besøkt helgeplass med sine flotte strender og fine strandlinje, prøv en fottur rundt øya og du vil ikke angre.

Bolga har ei fin havn, og spennende turmål som Bolgbørra, et hull gjennom fjellet i 80 m høyde, og Ruggesteinen som ligger SV på øya. Den ligger akkurat på vippepunktet og går fint an å rugge på, til tross for størrelsen.

Skjærgården vest av Bolga er fasinerende.

Halsa har fått et flott havneanlegg med beplantet område med både fontene og benk. Grillhuset rett opp av landgangen var supert, og det er mulighet for dusj mm i klubbhuset. Klokkergården http://www.klokkergården.no ble også besøkt. Et veldig bra tilbud for båtfolk! Også Svartisen ble oppsøkt. Brygga der ligger dårlig til for vestavær, men ellers er Svartisen alltid verd en dagstur.

Anlegget på Onøy fortjener også skryt. Ei meget lun havn, og på land stod et koselig klubbhus med åpen dør for alle båtfolk. Trivelig inne, og med mulighet for dusj, matlaging og sosialt samvær. Her ble vi sittende på kvelden i lag med andre båtfolk vi traff i havna. Selsøyvik var også ei rolig og god havn. Interessant å gjøre innkjøp på det gamle handelsstedet og få litt historiske fakta hos innehaveren. Mens vi var der kom gamle "Lofoten" gjennom sundet og la til kai. En av mannskapet er fra Selsøyvik, trolig derfor de kom innom.

Tonnes, Ørnes, Støtt og selvfølgelig Sørfugløy var andre stoppesteder. Ruten videre ble Naurstad, "Lagunen"s private brygge i Skjærstad, Hellnessund, Brattfjord, Rørstad, Bliksvær, ny tur til vakre Sørfugløy, så til Valnes og ny tur til http://www.arctic-seasport.no på Naurstad. Deretter til Bodø for å ta farvel med "Falcon" fra Svolvær som tilbrakte siste ferieuka sammen med oss Og så var det retur til Tverlandet og ferieslutt. Lite shorts- og badevær, men bare det å farte rundt i båten er alene nok til å gi oss en herlig ferie.

Valg av gummibåt

2007-04-10T15:14:00.000+02:00

Ved hjelp av internett kunne vi sammenligne informasjon om de forskjellige merkene. Hva gjorde vi egentlig før nettet kom? Valget falt på en italiensk Selva. En T260M med oppblåsbar kjøl og dørk. Vekten var lav; 28,7 kg og den hadde en lastekapasitet på 500 kg. Pongtongene med en diameter på 43,5 cm ga god stabilitet og pongtongenes utforming akter ga god oppdrift. Pris: 9.200. Hver høst får den en runde med skure-Jif og skylles godt. Etter 2 sesonger er den like fin. Det gjenstår å se hvor godt den holder seg etter som årene går, men vi er godt fornøyd så langt. På hekken har vi en to-takts lettvekter, Mariner 3,3. Ikke den helt store farten, men greit nok til strandhugg, skjellsanking og utforsking av skjærgården på steder Tristan ikke kan gå inn. Den lette vekten var avgjørende ved kjøpet for da kan alle ombord ta den av og på gummibåten alene.

På grunn av innfelt badestige midt bak på badeplattformen var det ikke bare å montere på snapdavitere. De måtte forlenges. Vi valgte å få kappet to 4mm aluminiumsplater og boret hull tilpasset snapdaviterne. Dette har fungert meget bra. Når plattformen brukes til bading trer vi en tennisball med hull i på hver snapdaviter slik at skaden ikke skal bli så stor dersom noen sklir og faller på dem.

Turen hjem

2007-04-09T20:57:00.000+02:00

Det heter seg at man ikke skal ha ryggsekk i båt, men du verden så kjekke de er å pakke i. Fordelt i to sekker hadde vi med oss VHF, GPS, redningsvester, og en solid bunke med papirkart som dekket hele hjemveien. I tillegg var det kamera og fotoapparat, kaffekjele, gryter, brødkniv og annet utstyr til byssa. Håndduker, toalettsaker og litt klær må man også ha. Ikke nødvendig å leve opp til at ’båtfolk lukter’. To bærbare pc’er og VHF antenne samt kabler var også nødvendig utstyr. Alt utstyr ble montert samme dag som vi besiktiget båten. I tillegg fikk vi tilsendt ny gummibåt fra Bergen som også ble montert. Slitne, men opprømte og tilfredse kunne vi innta vår nye rederlugar for natten.

Avgang 9:40 neste morgen i regn og skodde og med vestlig frisk bris. Motoren brummet villig, og båten var svært stabil i sidesjø så vi kunne holde 17 mil over både Selbjørnsfjorden og Korsfjorden. Etter to timer passerte vi Bergen, og skodda hadde da lettet og lå kun som bomullsdotter på et juletre opp i fjellsidene. Innaskjærs økte vi til marsjfart og lå da mellom 20 og 21 mil. Fartsbegrensinger som i Alversundet, og hensynet til møtende båter og båter fortøyd ved brygger, gjorde at vi ikke spiste mil like fort hele tiden. Men fra og med Sognefjorden gikk det stort sett i 20 mil. Etter 9 timer uten stans ankom vi Måløy for tanking, middagslaging og en kikk på internett for oppdatert værmelding for Stadthavet. I Måløy kom vinden fra SSV og hadde økt på. Met.no meldte om SV 12 m/s fra neste morgen, så vi bestemte oss for å komme oss rundt Stadt samme kveld til tross for noe sjøgang. Før avgang kom en annen båt inn til brygga. Denne hadde nettopp rundet Stadt, og beskrev forholdene som ’godt Stadt-vær’. Dette var beroligende å høre da alle beryktede historier om dette havstykket ufrivillig spøkte i bakhodet. Vi kontaktet Florø radio for å sjekke VHF signalene da radioen ikke hadde fungert som forventet, og så la vi i vei. En del bølger var det, så vi måtte slakke til 15 mil for å unngå de verste slagene, men nord for Bukketjuvane var sjøen igjen så rolig at vi kunne gå i marsjfart. Knappe 3 timer etter Måløy tok vi kveld i Geilevika på Godøy vest av Ålesund. I Ålesund var det båtfestival denne helga og dermed dårlig med ledige bryggeplasser.

Avgang Geilevika 8:20. Vindstille, flatt hav, sol og 20 grader. Marsjet til Kristiansund, og gikk inn der for diesel. Forbruk 28,5/t! Det var vi godt fornød med. Hadde litt småsjø opp Trondheimsleia, som nok var det kjedeligste havstykket på turen. Folla var en distanse hvor vi hadde forventet noe baksing, men havet var flatt som et stuegulv så vi valgte strake veien dvs ytterleia. Ankom Rørvik etter 12 timers gange bare avbrutt av dieseltankingen. Men slikt et vær som denne dagen hadde bydd på, kunne mat tilberedes og inntas underveis. Vi hadde nok ikke helt blitt vant til størrelsen på båten, for i Rørvik satte vi oss nesten fast i båsen vi ble anvist. Båsen var nok alt for liten! På den andre siden så hadde vi nok blitt vant til størrelsen likevel. Så nemlig en Yamarin 7400 i Rørvik. Og den var MYE mindre enn vår egen 7400! Dusj og en bedre middag i Rørvik som var ei fin havn, bortsett fra alle krykkjene som skrek (og skeit) uavbrutt.

Tanket i Rørvik og gikk ut på flatt hav kl 9:00. Sol, stille og 22 grader. Fikk sett hullet i Torghatten, De Syv Søstre, Alstadhaug og masse lundefugl. Litt skvappel etter Sandnessjøen. Etter 7 timer fortøyde vi på Klokkergården longside ’Aguilas’ fra Tverlandet. Hadde en etterlengtet pause der på hele 5 timer med god mat og godt selskap. Det frisket til med vinden så sjarmør-etappen hjem ble noe humpete og med mye sjøsprøyt og vindusvask til vi hadde passert Sørfugløy. I Saltenfjorden lå ’Karin IV’ og ventet på oss for å eskortere oss til havn. På brygga stod både familie og venner klare til å ta nyervervelsen i nærmere øyesyn. Det var godt å få ’Vero’ vel hjem etter drøyt 550 sjømil. 3 dager med motordur hang igjen i ørene i like mange dager etterpå. Vi hadde vært forberedt på skikkelig ’skitvær’, kuling, tåke og nedbør, og var også forberedt på å bli liggende værfaste. Det kunne også dukket opp mangler med båt eller motor, men det var ikke et 'feil-pekk' på hele turen. Måtte rense sjøvannsfilteret en gang, det var alt. I det hele tatt fikk vi en fantastisk tur i et fantastisk vær, og fikk sett store deler av vår vakre kyst fra sin beste side. Det frister å ta turen om igjen, men da på minst tre uker i stedet for på 3 dager.

Interiøret

2007-03-30T19:16:00.000+02:00

Vi var en smule overrasket og litt skeptiske til fargevalget på tekstilene. En båt skal liksom være blå. Men vi endret (selvfølgelig) fort mening, og synes at båten er både lun og koselig med den rosa fargen. Bildene lyver litt da fargen er mer dempet enn hva som fremkommer her.

Alt var vasket og rengjort ned til den minste detalj ved overtakelse. Her var det bare å flytte rett inn og starte ferien.

God plass til papirkart og pc. VHF ble montert første uka.

Deilig, deilig stekeovn! Nystekte baguetter og bakt fisk. Mmm..

God plass til kokkelering og oppvask når det doble setet er vippet opp.

En del av salongen og nedgang til toalettrom og sovekabinene.

Her sover vi godt.

Benken i bakkant var ikke på. Den ble straks montert og ny sittepute og ryggpute i skai ble sydd.
Dekket fungerer godt til både kaffekos, soling og fisking.

Det store valget

2007-03-30T14:34:00.000+02:00

Våren 05 ble vi atter en gang angrepet av 3-fotsyken selv om vi var godt fornøyd med vår Yamarin 7400. Ønsket om flere soveplasser, mer varmtvann og større vanntank, større uteplass, ja i det hele tatt mer og større av alt, meldte seg for full styrke. Finn.no og lignende nettsteder ble overvåket til alle døgnets tider, og vi trålet alle havner i regionen for å ta ulike båtmodeller i nærmere øyesyn. Krav som var spikret var lukket båt, stor takluke eller flybridge, dobbelt førersete eller annen mulighet for passasjer (også kjent som "co"-pilot/kartleser) til å sitte i fartsretningen, 4 faste køyeplasser og minimum 20 knop i marsjfart.

Etter at alle daycruisere og andre uaktuelle båter var silet vekk satt vi igjen med Riviera 925, 2 stk Nimbus 310, Viksund 270, Sun 33 og Tristan 315 som lå ute for salg på den tiden.

Rivieraen ble besiktiget på østlandet og viste seg å være det vi vi kan kalle velbrukt. Vi ønsket ikke en båt som krevde oppussing, så dermed var denne Rivieraen historie for oss. Sun'en var utstyrt med en Kad42 fra tidsrommet hvor flere motorer av denne typen har havarert, angivelig pga dårlig underkjøling som følge av tette dyser. Et rykte kanskje, men uansett et dårlig rykte, så vi skygget unna denne. Tristan var for oss et relativt ukjent merke. Ingen båter av dette merket befant seg i nærområdet slik at vi kunne få ta en kikk. Derfor ble tilsendte bilder og info vi fant på nettet gjennomgått mer enn en gang. Innredningen tiltalte oss da den svarte til alle kravene vi hadde stillet til en ny båt. I tillegg var både vekt og tyngdepunkt lavt, skroget lettdrevet og den annonserte båten så meget velholdt ut. Dermed valgte vi bort Viksunden som så meget bra ut den også, men uten passasjersete i fartsretningen og med åpen stikkøye. Nimbus er et anerkjent merke, men den ene båten syntes vi var noe undermotorisert. Den andre hadde fått utbedret en tidligere skade, og dette trakk i disfavør. Vi hadde nok allerede prioritert Tristan skal du se. En god kamerat fra havna vår var på tur nordover kysten fra Østlandet i sin nyervervede båt, og han tilbydde seg å stoppe underveis for å besiktige Tristan. Da han var vel hjemme fikk vi hans vurdering og fikk se videofilm av båten. Dette underbygget valget vårt om at denne 315 var rette båten for oss.

Ferien 05 startet med flytur til sør-vestlandet utstyrt med 2 kartmaskiner med innlagt rute både innaskjærs og utaskjærs alt etter hvilket vær vi ville få. VHF og antenne fikk vi låne hos en lokal forretning. At antenna var borte da vi landet på Flesland er en historie for seg. Etter mye om og men viste det seg at den hadde falt av baggasjevognen når flyet ble losset, og lå ute på asfalten under flyet. Godt at den var behøring pakket. I tillegg hadde vi fått låne papirkart for hele distansen Vestlandet-Nordland hos en tidligere kystskipper. Båten viste seg å svare til både selgers opplysninger og til våre forventninger. Kjøpet ble beseglet med et godt måltid og en kontrakts-dram hos selger, og så var skuta vår.