Våren 05 ble vi atter en gang angrepet av 3-fotsyken selv om vi var godt fornøyd med vår Yamarin 7400. Ønsket om flere soveplasser, mer varmtvann og større vanntank, større uteplass, ja i det hele tatt mer og større av alt, meldte seg for full styrke. Finn.no og lignende nettsteder ble overvåket til alle døgnets tider, og vi trålet alle havner i regionen for å ta ulike båtmodeller i nærmere øyesyn. Krav som var spikret var lukket båt, stor takluke eller flybridge, dobbelt førersete eller annen mulighet for passasjer (også kjent som "co"-pilot/kartleser) til å sitte i fartsretningen, 4 faste køyeplasser og minimum 20 knop i marsjfart.
Etter at alle daycruisere og andre uaktuelle båter var silet vekk satt vi igjen med Riviera 925, 2 stk Nimbus 310, Viksund 270, Sun 33 og Tristan 315 som lå ute for salg på den tiden.
Rivieraen ble besiktiget på østlandet og viste seg å være det vi vi kan kalle velbrukt. Vi ønsket ikke en båt som krevde oppussing, så dermed var denne Rivieraen historie for oss. Sun'en var utstyrt med en Kad42 fra tidsrommet hvor flere motorer av denne typen har havarert, angivelig pga dårlig underkjøling som følge av tette dyser. Et rykte kanskje, men uansett et dårlig rykte, så vi skygget unna denne. Tristan var for oss et relativt ukjent merke. Ingen båter av dette merket befant seg i nærområdet slik at vi kunne få ta en kikk. Derfor ble tilsendte bilder og info vi fant på nettet gjennomgått mer enn en gang. Innredningen tiltalte oss da den svarte til alle kravene vi hadde stillet til en ny båt. I tillegg var både vekt og tyngdepunkt lavt, skroget lettdrevet og den annonserte båten så meget velholdt ut. Dermed valgte vi bort Viksunden som så meget bra ut den også, men uten passasjersete i fartsretningen og med åpen stikkøye. Nimbus er et anerkjent merke, men den ene båten syntes vi var noe undermotorisert. Den andre hadde fått utbedret en tidligere skade, og dette trakk i disfavør. Vi hadde nok allerede prioritert Tristan skal du se. En god kamerat fra havna vår var på tur nordover kysten fra Østlandet i sin nyervervede båt, og han tilbydde seg å stoppe underveis for å besiktige Tristan. Da han var vel hjemme fikk vi hans vurdering og fikk se videofilm av båten. Dette underbygget valget vårt om at denne 315 var rette båten for oss.
Ferien 05 startet med flytur til sør-vestlandet utstyrt med 2 kartmaskiner med innlagt rute både innaskjærs og utaskjærs alt etter hvilket vær vi ville få. VHF og antenne fikk vi låne hos en lokal forretning. At antenna var borte da vi landet på Flesland er en historie for seg. Etter mye om og men viste det seg at den hadde falt av baggasjevognen når flyet ble losset, og lå ute på asfalten under flyet. Godt at den var behøring pakket. I tillegg hadde vi fått låne papirkart for hele distansen Vestlandet-Nordland hos en tidligere kystskipper. Båten viste seg å svare til både selgers opplysninger og til våre forventninger. Kjøpet ble beseglet med et godt måltid og en kontrakts-dram hos selger, og så var skuta vår.
God plass til kokkelering og oppvask når det doble setet er vippet opp.
Her sover vi godt. 
Benken i bakkant var ikke på. Den ble straks montert og ny sittepute og ryggpute i skai ble sydd.
