Lader montert (og bloggen er ajour!)

Ikke mere kryping ned i luka, av og på med lokket til batterikassen og annet styr for å koble på landstrøm. Nå i helga ble den eminente C-tek laderen endelig fastmontert, og kablene festet permanent til batteriene. Heretter blir det kun å koble landstrømmen rett i kontakten på dekk. Ved å gløtte litt på dekksluka kan vi inspisere laderen og se hvordan den lader. Dette blir lettvint og greit! http://www.ctek.com/se/MXS25000/egenskaper.asp

Må ta med et lite HURRA for at bloggen nå er ajour, og at vi heretter kan blogge om det som skjer fremover :-)

Vinter..

Siste tur utpå ble i slutten av oktober. Kaldt, men klarvær. Prøvde fiskelykken uten hell. Koselig selskap av Inger og Petter. Varmekjeledress og tykt superundertøy gjorde at vi kunne ta kaffen ute på dekk. Nydelige farger på ettermiddagshimmelen.

Og så er det definitivt vinter..

06-sesongen

Første helga i mai ble det et fantastisk vær og høy solfaktor. Sommervarme og en flott tur til Nordarnøy med "Karin IV" og "Aguilas". Det skulle gå en hel måned til neste gang vi fikk samme været igjen.. En koselig konvoi med TBF ble avviklet i pinsen. Ellers ble de fleste helgene frem mot ferien brukt ombord. Selve ferien startet med tur til Tranøy med "Lagunen" og "Karin IV" for å møte "Falcon". På returen gikk vi til Helnessund. Og der ble vi liggende, i ei hel uke, i skikkelig skitvær. Her var det både åpent klubbhus med dusj og vaskemaskin, og det var kort vei til butikken etter god mat og lesestoff, så vi led ingen nød. Ble rimelig lokalkjent etterhvert for skipshunden må ha sine lufteturer, uansett vær. Tror høst-stormene kom ekstremt tidlig i 06. Men så kom endelig solen frem fra skyene når juli gikk mot slutten, og det ble noen herlige sommerdager med netter på svai, frokost på dekk, bading og alt som hører sommeren til. Møtte mange trivelige båtfolk i løpet av sesongen, bl.a. "Penni" fra Børsa. Sesongen ble vel avsluttet etter at vi hadde vært på trebåtfestival på Rognen siste helga i august. Hadde overnattinger i båten utover høsten, men uten å slippe fortøyningen. Totalt 40 overnattinger denne sesongen. Motor, varmer, det elektriske, alt har puslet og gått etter boka. Vanskelig å slippe taket, men når snøen laver ned og fortøyningstauene er beinfrosne må man desverre innse at nå er sesongen over. Denne fant vi i Helnessund på en av våre mange spaserturer i regn og vind. Den feriedagen i juli hvor det var godt vær...

Redusert kjøling!

Etter noen vintermåneder med stillstand, bar det ut på tur igjen tidlig på våren 06. Temperaturen på motoren steg fra sine normale 82 grader til nærmere 90 så snart vi fikk litt turtall. Det var nesten ikke groe på drevet og kjølevannsinntaket var rent. Tusla tilbake til havna i 9 knop, og fikk snarest mulig båten på land

for sjekk og vårpuss. Årsaken til den

reduserte kjølingen overrasket oss.

Det viste seg å være blåskjell i inntaksslangen. Disse hadde vokst seg nesten like store som slangens diameter. Ikke rart at temperaturen hadde steget!

Sommeren 05

Ikke så mange godværsdager denne sommeren, og vi brukte vel de fleste av dem til å flytte inn i Tristan. Utrolig hvor mye nødvendig (og unødvendig) utstyr vi bar ombord. Vi brukte også en del tid på å vaske og impregnere kalesjen, samt skrubbe fenderne som viste seg å være hvite, ikke grå. I tillegg ble snapdaviterne montert. Men da var vi klar for ferie om enn med en noe lavere vannlinje...
Mange faste, og mange nye plasser ble besøkt i løpet av ferien. Perler som Nordarnøy er også en hyppig besøkt helgeplass med sine flotte strender og fine strandlinje, prøv en fottur rundt øya og du vil ikke angre.

Bolga har ei fin havn, og spennende turmål som Bolgbørra, et hull gjennom fjellet i 80 m høyde, og Ruggesteinen som ligger SV på øya. Den ligger akkurat på vippepunktet og går fint an å rugge på, til tross for størrelsen.

Skjærgården vest av Bolga er fasinerende.

Halsa har fått et flott havneanlegg med beplantet område med både fontene og benk. Grillhuset rett opp av landgangen var supert, og det er mulighet for dusj mm i klubbhuset. Klokkergården http://www.klokkergården.no ble også besøkt. Et veldig bra tilbud for båtfolk! Også Svartisen ble oppsøkt. Brygga der ligger dårlig til for vestavær, men ellers er Svartisen alltid verd en dagstur.

Anlegget på Onøy fortjener også skryt. Ei meget lun havn, og på land stod et koselig klubbhus med åpen dør for alle båtfolk. Trivelig inne, og med mulighet for dusj, matlaging og sosialt samvær. Her ble vi sittende på kvelden i lag med andre båtfolk vi traff i havna. Selsøyvik var også ei rolig og god havn. Interessant å gjøre innkjøp på det gamle handelsstedet og få litt historiske fakta hos innehaveren. Mens vi var der kom gamle "Lofoten" gjennom sundet og la til kai. En av mannskapet er fra Selsøyvik, trolig derfor de kom innom.

Tonnes, Ørnes, Støtt og selvfølgelig Sørfugløy var andre stoppesteder. Ruten videre ble Naurstad, "Lagunen"s private brygge i Skjærstad, Hellnessund, Brattfjord, Rørstad, Bliksvær, ny tur til vakre Sørfugløy, så til Valnes og ny tur til http://www.arctic-seasport.no på Naurstad. Deretter til Bodø for å ta farvel med "Falcon" fra Svolvær som tilbrakte siste ferieuka sammen med oss Og så var det retur til Tverlandet og ferieslutt. Lite shorts- og badevær, men bare det å farte rundt i båten er alene nok til å gi oss en herlig ferie.

Valg av gummibåt

Ved hjelp av internett kunne vi sammenligne informasjon om de forskjellige merkene. Hva gjorde vi egentlig før nettet kom? Valget falt på en italiensk Selva. En T260M med oppblåsbar kjøl og dørk. Vekten var lav; 28,7 kg og den hadde en lastekapasitet på 500 kg. Pongtongene med en diameter på 43,5 cm ga god stabilitet og pongtongenes utforming akter ga god oppdrift. Pris: 9.200. Hver høst får den en runde med skure-Jif og skylles godt. Etter 2 sesonger er den like fin. Det gjenstår å se hvor godt den holder seg etter som årene går, men vi er godt fornøyd så langt. På hekken har vi en to-takts lettvekter, Mariner 3,3. Ikke den helt store farten, men greit nok til strandhugg, skjellsanking og utforsking av skjærgården på steder Tristan ikke kan gå inn. Den lette vekten var avgjørende ved kjøpet for da kan alle ombord ta den av og på gummibåten alene.

På grunn av innfelt badestige midt bak på badeplattformen var det ikke bare å montere på snapdavitere. De måtte forlenges. Vi valgte å få kappet to 4mm aluminiumsplater og boret hull tilpasset snapdaviterne. Dette har fungert meget bra. Når plattformen brukes til bading trer vi en tennisball med hull i på hver snapdaviter slik at skaden ikke skal bli så stor dersom noen sklir og faller på dem.

Turen hjem

Det heter seg at man ikke skal ha ryggsekk i båt, men du verden så kjekke de er å pakke i. Fordelt i to sekker hadde vi med oss VHF, GPS, redningsvester, og en solid bunke med papirkart som dekket hele hjemveien. I tillegg var det kamera og fotoapparat, kaffekjele, gryter, brødkniv og annet utstyr til byssa. Håndduker, toalettsaker og litt klær må man også ha. Ikke nødvendig å leve opp til at ’båtfolk lukter’. To bærbare pc’er og VHF antenne samt kabler var også nødvendig utstyr. Alt utstyr ble montert samme dag som vi besiktiget båten. I tillegg fikk vi tilsendt ny gummibåt fra Bergen som også ble montert. Slitne, men opprømte og tilfredse kunne vi innta vår nye rederlugar for natten.

Avgang 9:40 neste morgen i regn og skodde og med vestlig frisk bris. Motoren brummet villig, og båten var svært stabil i sidesjø så vi kunne holde 17 mil over både Selbjørnsfjorden og Korsfjorden. Etter to timer passerte vi Bergen, og skodda hadde da lettet og lå kun som bomullsdotter på et juletre opp i fjellsidene. Innaskjærs økte vi til marsjfart og lå da mellom 20 og 21 mil. Fartsbegrensinger som i Alversundet, og hensynet til møtende båter og båter fortøyd ved brygger, gjorde at vi ikke spiste mil like fort hele tiden. Men fra og med Sognefjorden gikk det stort sett i 20 mil. Etter 9 timer uten stans ankom vi Måløy for tanking, middagslaging og en kikk på internett for oppdatert værmelding for Stadthavet. I Måløy kom vinden fra SSV og hadde økt på. Met.no meldte om SV 12 m/s fra neste morgen, så vi bestemte oss for å komme oss rundt Stadt samme kveld til tross for noe sjøgang. Før avgang kom en annen båt inn til brygga. Denne hadde nettopp rundet Stadt, og beskrev forholdene som ’godt Stadt-vær’. Dette var beroligende å høre da alle beryktede historier om dette havstykket ufrivillig spøkte i bakhodet. Vi kontaktet Florø radio for å sjekke VHF signalene da radioen ikke hadde fungert som forventet, og så la vi i vei. En del bølger var det, så vi måtte slakke til 15 mil for å unngå de verste slagene, men nord for Bukketjuvane var sjøen igjen så rolig at vi kunne gå i marsjfart. Knappe 3 timer etter Måløy tok vi kveld i Geilevika på Godøy vest av Ålesund. I Ålesund var det båtfestival denne helga og dermed dårlig med ledige bryggeplasser.

Avgang Geilevika 8:20. Vindstille, flatt hav, sol og 20 grader. Marsjet til Kristiansund, og gikk inn der for diesel. Forbruk 28,5/t! Det var vi godt fornød med. Hadde litt småsjø opp Trondheimsleia, som nok var det kjedeligste havstykket på turen. Folla var en distanse hvor vi hadde forventet noe baksing, men havet var flatt som et stuegulv så vi valgte strake veien dvs ytterleia. Ankom Rørvik etter 12 timers gange bare avbrutt av dieseltankingen. Men slikt et vær som denne dagen hadde bydd på, kunne mat tilberedes og inntas underveis. Vi hadde nok ikke helt blitt vant til størrelsen på båten, for i Rørvik satte vi oss nesten fast i båsen vi ble anvist. Båsen var nok alt for liten! På den andre siden så hadde vi nok blitt vant til størrelsen likevel. Så nemlig en Yamarin 7400 i Rørvik. Og den var MYE mindre enn vår egen 7400! Dusj og en bedre middag i Rørvik som var ei fin havn, bortsett fra alle krykkjene som skrek (og skeit) uavbrutt.

Tanket i Rørvik og gikk ut på flatt hav kl 9:00. Sol, stille og 22 grader. Fikk sett hullet i Torghatten, De Syv Søstre, Alstadhaug og masse lundefugl. Litt skvappel etter Sandnessjøen. Etter 7 timer fortøyde vi på Klokkergården longside ’Aguilas’ fra Tverlandet. Hadde en etterlengtet pause der på hele 5 timer med god mat og godt selskap. Det frisket til med vinden så sjarmør-etappen hjem ble noe humpete og med mye sjøsprøyt og vindusvask til vi hadde passert Sørfugløy. I Saltenfjorden lå ’Karin IV’ og ventet på oss for å eskortere oss til havn. På brygga stod både familie og venner klare til å ta nyervervelsen i nærmere øyesyn. Det var godt å få ’Vero’ vel hjem etter drøyt 550 sjømil. 3 dager med motordur hang igjen i ørene i like mange dager etterpå. Vi hadde vært forberedt på skikkelig ’skitvær’, kuling, tåke og nedbør, og var også forberedt på å bli liggende værfaste. Det kunne også dukket opp mangler med båt eller motor, men det var ikke et 'feil-pekk' på hele turen. Måtte rense sjøvannsfilteret en gang, det var alt. I det hele tatt fikk vi en fantastisk tur i et fantastisk vær, og fikk sett store deler av vår vakre kyst fra sin beste side. Det frister å ta turen om igjen, men da på minst tre uker i stedet for på 3 dager.