Turen hjem

Det heter seg at man ikke skal ha ryggsekk i båt, men du verden så kjekke de er å pakke i. Fordelt i to sekker hadde vi med oss VHF, GPS, redningsvester, og en solid bunke med papirkart som dekket hele hjemveien. I tillegg var det kamera og fotoapparat, kaffekjele, gryter, brødkniv og annet utstyr til byssa. Håndduker, toalettsaker og litt klær må man også ha. Ikke nødvendig å leve opp til at ’båtfolk lukter’. To bærbare pc’er og VHF antenne samt kabler var også nødvendig utstyr. Alt utstyr ble montert samme dag som vi besiktiget båten. I tillegg fikk vi tilsendt ny gummibåt fra Bergen som også ble montert. Slitne, men opprømte og tilfredse kunne vi innta vår nye rederlugar for natten.

Avgang 9:40 neste morgen i regn og skodde og med vestlig frisk bris. Motoren brummet villig, og båten var svært stabil i sidesjø så vi kunne holde 17 mil over både Selbjørnsfjorden og Korsfjorden. Etter to timer passerte vi Bergen, og skodda hadde da lettet og lå kun som bomullsdotter på et juletre opp i fjellsidene. Innaskjærs økte vi til marsjfart og lå da mellom 20 og 21 mil. Fartsbegrensinger som i Alversundet, og hensynet til møtende båter og båter fortøyd ved brygger, gjorde at vi ikke spiste mil like fort hele tiden. Men fra og med Sognefjorden gikk det stort sett i 20 mil. Etter 9 timer uten stans ankom vi Måløy for tanking, middagslaging og en kikk på internett for oppdatert værmelding for Stadthavet. I Måløy kom vinden fra SSV og hadde økt på. Met.no meldte om SV 12 m/s fra neste morgen, så vi bestemte oss for å komme oss rundt Stadt samme kveld til tross for noe sjøgang. Før avgang kom en annen båt inn til brygga. Denne hadde nettopp rundet Stadt, og beskrev forholdene som ’godt Stadt-vær’. Dette var beroligende å høre da alle beryktede historier om dette havstykket ufrivillig spøkte i bakhodet. Vi kontaktet Florø radio for å sjekke VHF signalene da radioen ikke hadde fungert som forventet, og så la vi i vei. En del bølger var det, så vi måtte slakke til 15 mil for å unngå de verste slagene, men nord for Bukketjuvane var sjøen igjen så rolig at vi kunne gå i marsjfart. Knappe 3 timer etter Måløy tok vi kveld i Geilevika på Godøy vest av Ålesund. I Ålesund var det båtfestival denne helga og dermed dårlig med ledige bryggeplasser.

Avgang Geilevika 8:20. Vindstille, flatt hav, sol og 20 grader. Marsjet til Kristiansund, og gikk inn der for diesel. Forbruk 28,5/t! Det var vi godt fornød med. Hadde litt småsjø opp Trondheimsleia, som nok var det kjedeligste havstykket på turen. Folla var en distanse hvor vi hadde forventet noe baksing, men havet var flatt som et stuegulv så vi valgte strake veien dvs ytterleia. Ankom Rørvik etter 12 timers gange bare avbrutt av dieseltankingen. Men slikt et vær som denne dagen hadde bydd på, kunne mat tilberedes og inntas underveis. Vi hadde nok ikke helt blitt vant til størrelsen på båten, for i Rørvik satte vi oss nesten fast i båsen vi ble anvist. Båsen var nok alt for liten! På den andre siden så hadde vi nok blitt vant til størrelsen likevel. Så nemlig en Yamarin 7400 i Rørvik. Og den var MYE mindre enn vår egen 7400! Dusj og en bedre middag i Rørvik som var ei fin havn, bortsett fra alle krykkjene som skrek (og skeit) uavbrutt.

Tanket i Rørvik og gikk ut på flatt hav kl 9:00. Sol, stille og 22 grader. Fikk sett hullet i Torghatten, De Syv Søstre, Alstadhaug og masse lundefugl. Litt skvappel etter Sandnessjøen. Etter 7 timer fortøyde vi på Klokkergården longside ’Aguilas’ fra Tverlandet. Hadde en etterlengtet pause der på hele 5 timer med god mat og godt selskap. Det frisket til med vinden så sjarmør-etappen hjem ble noe humpete og med mye sjøsprøyt og vindusvask til vi hadde passert Sørfugløy. I Saltenfjorden lå ’Karin IV’ og ventet på oss for å eskortere oss til havn. På brygga stod både familie og venner klare til å ta nyervervelsen i nærmere øyesyn. Det var godt å få ’Vero’ vel hjem etter drøyt 550 sjømil. 3 dager med motordur hang igjen i ørene i like mange dager etterpå. Vi hadde vært forberedt på skikkelig ’skitvær’, kuling, tåke og nedbør, og var også forberedt på å bli liggende værfaste. Det kunne også dukket opp mangler med båt eller motor, men det var ikke et 'feil-pekk' på hele turen. Måtte rense sjøvannsfilteret en gang, det var alt. I det hele tatt fikk vi en fantastisk tur i et fantastisk vær, og fikk sett store deler av vår vakre kyst fra sin beste side. Det frister å ta turen om igjen, men da på minst tre uker i stedet for på 3 dager.